Tyrkia er ikke nødvendigvis et nytt marked for norske leverandører og importører. Mange norske bedrifter har etablert seg i landet og enkelte ville nok si at den tyrkiske maritime bransjen er Norge en stor takk skyldig for hvordan vi har bidratt til sektorens utvikling over de siste 20 år!
Men, landets økonomi vokser fortsatt og det grønne skiftet byr på nye markedsmuligheter for norsk teknologi som kan være betydningsfulle og sikre et kostnadsgunstig springbrett mot 3dje land. Er våre naboland Danmark og Sverige mer «på ballen»? Noe kan tyde på det, men vi vil starte en prosess for å styrke norsk konkurransekraft!
1.0 Sammendrag
For å gi våre medlemmer et forbedret innblikk i og kunnskap om nye markedsmuligheter i Tyrkia som følge av det grønne skiftet, kan vi presentere et sammendrag av landets grønne mål samt litt om det strategiske bakteppet for landets situasjon og de grønne målene.
Tyrkia tar utfordringene knyttet til klimaendringene meget seriøst og har introdusert en rekke tiltak det er viktig å være oppdatert på. Etter å ha ratifisert Paris-avtalen i oktober 2021 publiserte Tyrkia sine nasjonale mål (INDC) som til sammen skal lede til en 41 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser målt opp mot normalt nivå (BAU) inntil 2030 (opp fra 21% ved planens utforming). Tyrkia har også satt seg et mål om å nå netto-null utslipp innen 2053.
Målene er fastsatt i en nasjonal strategi for klimaendringer (2010-2023) og en nasjonal handlingsplan mot klimaendringer (2011-2023). Handlingsplanen inneholder hele 32 ulike mål på kort, mellomlang og lang sikt og 81 spesifikke tiltak for å styrke Tyrkias overgang til en mer bærekraftig og grønnere økonomi i tråd med målet om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Nedenfor finner du listen over de viktigste elementene i de respektive kategoriene av Tyrkias Green Deal Action Plan og hvor norsk teknologi kan spille en rolle (mål/muligheter for norsk eksport):
| Evaluere hvordan en nasjonal karbonprisingsmekanisme skal implementeres. | CCS teknologi kan bli lønnsomt |
| Arbeidet med å iverksette og bygge ut grønne industrisoner. | Utvikling og rehabilitering av næringsarealer nær kysten og havner |
| Utvikle økosystemet for grønn finans, øke tilgangen til bilaterale og internasjonale fond | Det blir lettere å finansiere investeringer gjennom grønne obligasjoner fra morselskap. Taksonomikrav blir enklere å oppfylle (akvakultur vil få det enklere) |
| «Türkiye Hydrogen Technologies Strategy and Roadmap» og et Green Tariff-program har som mål å støtte ren og sikker energiforsyning. | Hydrogen og ammoniakk som drivstoff gjøres mer lønnsomt |
| Det gjort en rekke endringer i Tyrkias energi-markedslov og gjeldende forskrifter for å tillate eksisterende lisensinnehavere av vind- og solkraftverk å etablere batterier ved sine anlegg. | Markedet for nettbatterier vil vokse |
| Forbedret håndtering av vannressurser og avfall med mål om gjenbruksgrad av behandlet avløpsvannforbruk for å nå 5% i 2023. | Effektiv vannrenseteknologi vil kreves |
| Tyrkia vil fokusere på utvikling av økologisk landbruksproduksjon | Moderne gjødsel, jordbehandling, ugressbehandling, tuneller og nye metoder som akvaponics kan komme til å spille en rolle |
|
Strategiutvikling og planlegging for utvikling av elbil- og ladeinfrastrukturaktiviteter vil bli gjennomført.
|
Det vil etterspørres et stort antall billadere |
| Nasjonal lovgivning om et sertifiserings-program for grønne havner, reduksjon av skadelige utslipp fra maritim sektor og støtte grønn skipsfart. | Markedet for utstyr til håndtering av ammoniakk og hydrogen vil vokse |
Hva gjør vi videre?
Vi er i ferd med å opprette en arbeidsgruppe sammen med Sabanci universitetet i Istanbul og den tyrkiske skipsbyggerforeningen for å se på norsk teknologi for å utvikle grønne korridorer og verdikjeder.
2.0 Bakgrunn
Tyrkia er et land strategisk plassert mellom øst og vest både religiøst, politisk og geografisk, og på grunn av dette har landet til alle tider befunnet seg i en posisjon hvor man har vært nødt til å finne en balanse mellom naboer med ulike interesser. Mange land ville ikke overlevd en slik situasjon, men Tyrkia har i nyere tid brukt situasjonen til å bygge opp sin egenvekt økonomisk, politisk og religiøst på en bemerkelsesverdig måte.
Resultatet er at Tyrkia er noe så unikt som et muslimsk demokratisk NATO-land som har søkt EU medlemskap. Landet er realpolitisk betraktet alt for mektig til å oversees og uansett utfallet av krigen i Ukraina, så vil landets viktighet i regionen bare øke. Det er viktig å forstå at landet er bevisst sin særlige geopolitiske rolle og landets har en strategi og en plan som har vært utviklet konsekvent i over 20 år med dette for øye.
Prisen for en slik politisk balansegang er at viktige prosesser noen ganger blir forsinket. EU stoppet langt på vei prosessen rundt en videre tilnærming mot medlemskap og USA innførte sanksjoner når det gjelder våpenleveranser. Tyrkia har ikke gitt opp hverken EU medlemskap eller å kunne kjøpe strategisk viktige våpen, men som et alternativ har man satset sterkere på bilaterale forhold til viktige EU land, utviklet egne våpensystemer fremfor alt i kategorien droner og fjernstyrte farkoster i luft og til vanns, og bruker momentet i sak etter sak for å styrke sin posisjon. Tegn kan tyde på at pendelen nå er i ferd med å svinge tilbake til en mer vestlig tilnærming, selv her gjelder det å ha flere tanker i hodet samtidig.
Det grønne skiftet i Europa er nettopp en slik sak som ikke er farget av religion eller system, og hvor Tyrkia kan vise handlingskraft og lederskap. Derfor har man tatt den anledningen som bød seg etter Paris-avtalen og EU’s «Fit For ’55» plan til å sette ambisiøse mål i som støtter denne prosessen.
Et stort spørsmål er imidlertid hvordan landet vil utvikle seg økonomisk. Tyrkia er avhengig av økt handel og utenlandske investeringer for å fortsette veksten, men den økonomiske politikken har vært vanskelig å forstå, og gitt opphav til spekulasjon i valutaen Lire. Etter valget i 2023 har det vært tatt grep som kan tyde på at landets ledelse vil skape mer tillit til egen valuta og økonomisk bærekraft. Eksportører rapporterer at inntekter i valuta oppveier for lokal inflasjon og statistikken viser at veksten fortsetter og arbeidsledigheten faller.
Handelssituasjon med Norge og de andre nordiske land
En frihandelsavtale med Tyrkia ble datert 25.6.2018 og erstattet den eksisterende frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia fra 10. desember 1991. Frihandelsavtalenes bestemmelser skal sikre effektivt vern for norske rettighetshavere til åndsverk, patent, varemerke, design og lignende. Tyrkia har et moderne lovverk på området og er tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen (EPC).
Våre naboland Sverige og Danmark støtter seg naturligvis på de vedtatte handelsavtalene mellom EU og Tyrkia, nemlig «The EU-Türkiye Customs Union», undertegnet i 1995, som dekker handel med industrivarer og dermed hoveddelen av handelsstrømmene. I tillegg til tollunionen vedtok rådet for tilnærming mellom EU og Tyrkia i 1998 en frihandelsavtale for landbruksvarer. I 1996 inngikk Tyrkia en egen frihandelsavtale om kull-, jern- og stålprodukter med det europeiske kull- og stålfellesskapet (ECSC).
I tillegg har våre nordiske naboer Sverige og Danmark undertegnet bilaterale JETCO-avtaler som er egnet til å fasilitere utviklingssamtaler knyttet til handel på ministernivå.
Hovedformålet med en mulig JETCO-avtale mellom Norge og Tyrkia vil være å styrke handelen og de økonomiske forbindelsene mellom landene. En JETCO-avtale kommer ofte forut for en frihandelsavtale, men selv etter at denne er på plass (som i tilfellet Norge og Tyrkia) kan den bidra til å hjelpe diskusjoner mellom myndighetene på ministernivå i spørsmål om ytterligere markedsliberalisering og markedsadgang, og legge til rette for regelmessige møter. Vanligvis vil et råd av sentrale bedrifter spille en nøkkelrolle i å mate næringslivets synspunkter inn i denne prosessen, med sikte på å forbedre situasjonen for aktørene og redusere handelsbarrierer. Dette er noe som er blitt mye viktigere i dagens raskt utviklende frie markedsøkonomier.
Norsk-Tyrkisk handel
Handelen mellom Norge og Tyrkia har utviklet seg kraftig over de siste 20 år, fra et netto eksportunderskudd på 0,5 mrd kroner i begynnelsen av 2000-tallet til et eksportoverskudd på over 2 mrd i både 2021 og 2022. Dette rangerer allikevel langt bak våre naboland Sverige og Danmark. Tradisjonelt har frukt og grønnsaker vært viktige importprodukter fra Tyrkia, men billige tekstiler står i dag for den største andelen av importen til Norge – mye på grunn av moderne fleksibel produksjon og nærhet til markedet.
På eksportsiden finner vi fisk, papir, metaller, forsvarsutstyr, maskiner og plast blant de større produktgruppene. At over 170 norske bedrifter, ifølge Innovasjon Norge, er inne på det tyrkiske markedet fører også til en stadig økende etterspørsel etter logistikktjenester. Fra tyrkisk side kan man ikke overse at en stor del av den maritime eksporten går til Norge gjennom leveranser av fiskebåter, hurtigruteskip og ferger. Dette gjør Norge til en av de viktigste maritime handelspartnerne og man er interessert i å holde den på nåværende nivå.
Noen av våre medlemmer som f.eks. Jotun (produksjon, salg og forskning) og Ekornes (salg privat og prosjekt) er allerede godt etablert i Tyrkia og har erfaringer det er viktig å ta med seg videre. Statkraft er også godt etablert med to vannkraftverk i drift samt markedsoperasjoner.
