Uten særlige forutsetninger utenom en enorm driv til å skape, en god nese for mennesker og en klar og ærlig måte å kommunisere på, har Roar bygget opp en betydelig internasjonal virksomhet innen landbruk, handel og papir. Han har våget å satse på det som han har funnet interessant og er lykkes med modernisering av tradisjonell virksomhet.
Landbruk
Virksomheten utenlands omfatter bl.a. 150 000 dekar jord i Zhytomyr-regionen 120km vest for Kyiv og en «liten» gård med rundt 400 kyr, okser og kalver for kjøttproduksjon (samt 3 200 dekar land) i Paide midt i Estland.
Landbruksselskapet hans produserer mais, hvete, solsikke, soya og raps – til sammen ca. 120 000 tonn.
Det hele startet med at folk fra trevarebransjen i Estland besøkte Norge i 1992 med utgangspunkt i ønsket om å utvikle treforedlingen i det nylig frigjorte landet. Tillit ble skapt, brukt utstyr ble kjøpt inn og i løpet av kort tid var også et partnerskap stablet på bena. Den nye elementfabrikken i Estland sto på et tidspunkt for hele 15 prosent av landets eksport til Norge.
Rubelens kollaps i 1998 medførte store problemer for landbruket i Estland og Roar ble oppsøkt av eierne av et kollektivbruk som ville selge virksomheten. Han sa ja til et godt tilbud uten helt å vite hva det kunne bety, men det viste seg at en radikal omlegging og investering var nødvendig. Det gikk til slutt bra og virksomheten vokste med to nye bruk som han i 2008 valgte å selge.
– «Budet var så godt at jeg fikk mulighet til å bli gjeldfri med alt jeg hadde. Jeg hadde sett at når det butter imot, så har du sjelden banken som din venn. Derfor bestemte jeg meg for at jeg aldri mer ville være i lomma på en bank, sier Paulsrud.»
Inntjeningen fra virksomheten ble reinvestert i skog i Russland og land i Ukraina – områder som i 2005 lå brakk. Det medførte et stort investeringsprogram i maskiner, utstyr og et langsiktig arbeid med å få jorda produktiv igjen. Området hadde også sine problemer, men ut ifra filosofien om at trygge ansatte jobber bedre har han også bidratt til å rehabilitere skoler og barnehager, og sette i stand veier.
– «Lederne i bedriftene våre er blitt vennene mine. De har stor frihet og gode lønninger, men vi har nulltoleranse for tyveri og alkohol. En sykepleier som tar helsetest av de ansatte hver morgen og alle som skal kjøre traktor, må blåse i et alkometer. Sykepleieren måler også blodtrykket. Finner hun noe alvorlig, får vi medarbeideren inn på et sykehus, der vi betaler for behandlinga. Vi har blitt en veldig attraktiv arbeidsplass, fordi vi tar godt vare på våre ansatte.»
Paulsrud har også bidratt til at nødvendig utstyr for å avhjelpe nødsituasjoner ved lokale skoler og sykehus er blitt samlet inn i Norge og sendt til de trengende.
Papir
Roar Paulsrud eier og driver også treforedlingsbedriftene Hellefoss Paper i Hokksund og Vafos Pulp i Kragerø. Han har bevist at det er mulig å være lønnsom selv om man er en liten aktør på verdensmarkedet.
– «Du kan gjerne spørre hvordan vi klarer oss i konkurranse med de store og det er det tre grunner til. Det ene er at vi som liten produsent har en vanvittig fleksibilitet. Det andre er at transporten ut av landet er forholdsvis billig. Det tredje er at fordelen av å skalere i papirproduksjon er relativt lav.»
I 2021 investerte Paulsrud 35 millioner i virksomheten i Hokksund og 15 millioner er blitt brukt på modernisering av søsterselskapet Vafos.
– Vi har tro på fremtiden og på små og effektive bedrifter i Norge, sier Paulsrud.
Handel
I tillegg til landbruksselskapet, som har 82 ansatte, eier Roar Paulsrud også 51 prosent av aksjene i et Ukrainsk selskap som selger alle typer innsatsfaktorer til landbruket, bortsett fra traktorer, maskiner og utstyr. Dette selskapet har mer enn 200 ansatte og er den fjerde største leverandøren av såkorn, gjødsel og plantevernmidler i Ukraina. De har utsalg og lager i alle regionene i landet.
– Det er ekstremt mye korrupsjon i Ukraina og det har vært et lodd rundt beina på den ukrainske befolkninga i lang tid. Derfor har vi ansatt ukrainske advokater i våre selskaper, for å sørge for at vi følger det regelverket som til enhver tid gjelder, forteller Roar.
Han er også aktiv i handel av kornprodukter og Paulsrud er ikke imponert over hvordan de utenlandske leverandørene og traderne behandler de ukrainske bøndene i dagens situasjon. Det er et stort sprang mellom prisene på verdensmarkedet og de prisene bøndene i Ukraina kan oppnå. Mange tradere utnytter den vanskelige situasjonen. Dette synes jeg er ufint.
Etter de siste angrepene på havnene ved Svartehavet er mulighetene for eksport av kort blitt en enda større utfordring.
Fremtid
Naturlig nok vier Roar nå mye tid til virksomheten i Ukraina. Før krigen var det planlagt vekst og store investeringer i korntørkere og siloer men skulle ikke skje.
– Før krigen ba jeg mine ansatte og min ukrainske partner om å flytte alle lagrene våre i grenseområdene vestover og jeg måtte bruke eiermakten min for å få dem til å gjennomføre flyttinga, forteller Paulsrud.
På den måten unngikk man store tap, men konsekvensene av krigen har allikevel vært store. Mange av de ansatte er ved fronten og blitt såret eller drept, og mange av kvinner og barn er i trygg «forvaring» i Norge.
Ukrainerne er sterke, men skadene krigen påfører samfunn og menneskene er enorme – ikke minst pga. at mange har måttet forlate sine hjem og mange kjempende blir invalidisert. Derfor vier Roar nå mye tid til å få bygget boliger til disse og søker både myndigheter og private som partnere.
