Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) er et viktig medlem og en samvirkeorganisasjon som betjener landbrukssektoren i Rogaland og Agder ved å tilby produkter, tjenester og rådgivning til bønder.
Mange er ikke klar over at det idag finnes to uavhengige, kooperative selskaper som leverer varer og tjenester til landbruket, nemlig; Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri, som dekker resten av landet. Begge selskapene er eid av medlemmer i sitt geografiske nedslagsfelt. I 2021 valgte FKRA å skifte navn på butikkene sine til BondeKompaniet for å unngå forveksling med Felleskjøpet Agri sine butikker.
Med 20 – 30 prosent av matproduksjonen i Norge og en årlig verdiskaping på nær 6 milliarder kroner, har Rogaland en viktig posisjon i norsk landbruk. Denne virksomheten er alene så stor at det ikke er vesentlige synergier for FKRA med å gå sammen med FK Agri.
Vi setter utrolig stor pris på at vi fikk anledning til å sette oss ned med Keilih Hagen Nyback – Innkjøpssjef hos Felleskjøpet Rogaland Agder og fra juni 2023 dessuten styremedlem i EAST CCI of Norway, for å høre om relasjonen til våre markeder og vår tids utfordringer.
Din mangeårige rolle i ulike stillinger i FKRA er imponerende. Hva er din hovedmotivasjon i jobben og hva tror du kolleger anser er din sterkeste side i arbeidet for bøndenes sak.
– Hovedmotivasjonen er lik som formålsparagrafen til FKRA – å styrke medlemmenes økonomi! Det er utrolig spennende og givende å jobbe i en bedrift hvor kundene også er eierne. Når vi gjør jobben vår godt i FKRA da har vi både fornøyde kunder og eiere. Jeg tror mine sterke sider er at jeg kjenner bedriften godt og kan utfordre måter vi gjør ting på internt som kan gi forbedringer og at jeg har god oversikt på hva som rører seg nasjonalt og internasjonalt som gjør at jeg kan være med å sette retning for det strategiske arbeidet.
Dere har opparbeidet et partnernettverk i mange land. Hvilke spesifikke markeder eller regioner har vært viktige for Felleskjøpet Rogalands Agder virksomhet, og hvorfor?
– Vi har knyttet tettere samarbeid med øst-europeiske land og Kasakhstan de siste ti årene spesielt med tanke på alternative råvarer til soya. Eksempler er raps, solsikke og belgvekster, men også roesnitter og gjødsel. Importerte varer er først og fremst protein, mineraler og vitaminer da dette er ikke noe vi er forsynte med selv i Norge. Importerte karbohydratråvarer blir først og fremst styrt av tilgang på norske varer og baseres på kvoter. Gode avlings år gir mindre import, mens dårlige norsk avlings år vil gi grunnlag for høyere kvote og mer import.
Hvordan ser du for deg at fremtiden for landbruket vil utvikle seg i de kommende årene og hvilken rolle har Felleskjøpet Rogaland Agder som mål å spille i dette landskapet?
– Rollen vår er å være en lønnsom partner for bonden.
Jeg tror at forbrukerne vil være svært opptatt av hvor maten deres kommer fra og under hvilke forhold de er produsert. Dette mener jeg er positivt for våre kunder da vi har et landbruk som opptatt av bærekraft i sin fulle betydning og med det mener jeg at bærekraft handler om langt mer enn bare klima. Dette tror jeg ligger i naturen til den norske bonden som i alle tider har hatt til hensikt å drive gårder som kan etterlates til neste generasjon i bedre stand enn når man selv overtok.
Effekter av krigen i Ukraina
Den pågående konflikten i Ukraina har hatt en betydelig innvirkning på globalt landbruk og handel av korn. Kan du dele hvordan denne konflikten påvirker Felleskjøpet Rogalands markedsaktiviteter, spesielt med hensyn til forsyningskjedeforstyrrelser og markedsdynamikk?
– Da Russland invaderte Ukraina, tok vi et bevist valg om å stanse all handel med Russland og Belarus, uavhengig om varene vi kjøpte kom innunder sanksjonslisten. Dette gjorde at samarbeid vi hadde hatt mot disse landene de siste årene opphørte og vi måtte sondere andre markeder for enkelte varer.
Vi har for noen innsatsfaktorer sett lengre ledetid og måtte ta hensyn til det ved å ha lengre liggedager på lager for enkelte varer. Dette har ikke vært gunstig med tanke på økte kapitalkostnader og svak norsk krone. Det er derfor hele tiden en risikovurdering som må tas ut ifra hvilke råvarer det er snakk om. Eksempelvis at vi har lengre liggetid for flaskehals råvarer, mens volumråvarer ønsker vi rask omsetning på.
Kan du nevne et av tiltakene som Felleskjøpet Rogaland har iverksatt for å tilpasse seg utfordringene som følger av Ukraina-konflikten for å opprettholde stabile markedsoperasjoner?
– Det er ikke store endringer vi har innført. Vi har i mange år hatt en tilnærming om bredt nettverk og handle der hvor det gunstig med tanke på logistikk, pris og kvalitet. Tilgangen, om noe begrenset har vært håndterbart. Når tilgang begrenses så går prisene opp. Det har definitivt vært gjeldene for FKRA og vi har sett en betydelig oppgang i kapitalkostnader. Vi gjør det vi kan for å redusere lager, men det er utfordrende når råvaremarkedet har vært ustabilt over lengre tid og vi må sikre at vi er leveringsdyktige til enhver tid. Det er store følger om vi eller andre fôrleverandører ikke har tilgang på enkelte komponenter f.eks vitaminer og mineraler. Fôret må dekke alle næringsbehovene til husdyrene våre, og gjør det ikke det så kan det få store konsekvenser for dyrevelferd og matforsyningssikkerheten.
Klimamålene betyr mye for vår virksomhet
Med tanke på det skiftende klimaet, hva er ditt viktigste råd til norske bønder i dag når det gjelder å optimalisere produksjonen og være konkurransedyktige i markedet med tanke på å levere varer som bidrar til både matsikkerhet og beredskap, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.
– Jeg vil si at de må fortsette å være fremoverlent og ha tro på det viktige arbeidet de gjør. De norske bøndene er løsningen til matsikkerhet, beredskap og bærekraftig verdiskapning, ikke problemet. Ny teknologi, fagkunnskap og produkter står på trappene som kan bidra til at den norske bonden vil kunne produsere mat på enda mer bærekraftig måte enn de allerede gjør i dag. Men det må tas i bruk. Jeg vil også oppfordre bøndene til å ta i bruk Landbrukets klimakalkulator, som gir oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon på gårdsnivå.
Som en samvirkeorganisasjon, hvordan balanserer Felleskjøpet Rogaland sitt engasjement for lokale bønder med internasjonale markedsmuligheter?
– FKRA sin kjernevirksomhet er kraftfôr som skal gi god produsentøkonomi. Våre produkter er først og fremst rettet mot våre eiere som også er våre kunder. Når vi ser globalt så er det for å finne råvarer og produkter som vi kan tilby våre kunder som igjen gagner deres virksomhet.
Kan du gi noen innsikt i noen nylige eller kommende initiativer eller prosjekter som Felleskjøpet Rogaland gjennomfører for å være konkurransedyktige og støtte norske bønder i en stadig skiftende verden?
– FKRA har som mål å redusere sine CO2-utslipp med 55% fra 1990-nivå innen 2030. Det investeres nå ca. 106 mill. NOK (medregnet 20 mill. i Enova-støtte) til et biokjele-anlegg som vil redusere CO2-utslippet vårt fra dampproduksjon med 90% i forhold til dagens eksisterende gasskjele. Dette vil være et betydelig bidrag til å nå våre mål. Oppstart av anlegget vil skje sommeren 2025.
FKRA er også med i etablering av selskapet Bio Jæren AS. Anlegget kan gi en klimagevinst i størrelsesorden 65 000 tonn CO2- ekvivalenter ved å bruke gjødsel, slakte- og annet avfall til bærekraftig produksjon av biogass og biogjødsel.
I tillegg er vi gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling med i flere prosjekter og samarbeidsgrupper nasjonalt og internasjonalt for å utarbeide alternative proteinråvarer, redusere klimagassutslipp, redusere ressursbruk og sikre god dyrevelferd.
Noen avsluttende kommentarer?
Jeg tenker at EAST CCI og Felleskjøpet Rogaland i stor grad sammen vil kunne bidra til tiltak som ytterligere vil gagne norske bønder, landbruk og mathelse. EAST CCI er en ideell struktur til både til å sikre norsk eksport og like mye bidra til sikker import av varer Norge behøver. Og Felleskjøpet Rogaland har tung faglig ekspertise landbruk og selv tung erfaring med å handle internasjonalt. Og begge organisasjonene har en åpen holdning til mer samarbeid på kryss av bedrifter, industri sektorer, fagmiljø og regioner, som er en forutsetning for å lykkes.